Wikrita

Wikrita

Star's first show

utstillingerPosted by Wivian K Tallachsen Sat, September 29, 2012 20:08:41

I September var Star på sin aller første utstilling i Drammen

In september Star was at his very first show.

Og han ble BIS- he became Best in Show 3-6 months

  • Comments(0)//wivian.wikrita.com/#post60

BIS-Voksen

utstillingerPosted by Wivian K Tallachsen Mon, October 03, 2011 19:36:13

Søndag 2/10 deltok (N)Wikrita's Wit, SIA w 67 på sin aller første voksne utstilling.

Og for første gang siden (N)Wikrita's No Doubt, hennes oldefar, var ung, ble hun Best in Show!!smiley Endelig klarte vi det, å vise fram en flott typet hvit siameser av eget oppdrett. Det tok 5 generasjoner.

Wit er datter av (N)Wikrita's Werisienne, SI w 67 og S*Nam-Sook's Princeofthieves, SIA n, og jeg vil alltid være takknemlig for at Maria lot meg låne "Pipen" til Sienna i fjor sommer!

Bilder: Maria Myrland

Og et bilde av Terje Sund, som ble tatt av Wit da hun satt med meg på tribunen:

  • Comments(0)//wivian.wikrita.com/#post54

Utstillingstur til Bergen, juni'10

utstillingerPosted by Wivian K Tallachsen Tue, June 08, 2010 18:41:31

For tiden har vi ikke så mye å stille, men jeg valgte å melde på Sienna ( (N) Wikrita's Werisienne, SIA w) til Hansakattens utstilling i juni 2010, og min samboer var enig med meg at vi skulle dra. Han klargjorde campingvogna, og fredag morgen satte vi kursen mot Bergen.

Men vi kom ikke ut av gården engang før vi måtte ta første stopp da vi hørte en dump smell, og jeg roper til Stein-Erik: "Campingvogna står igjen!!"

Han hadde ikke klart å svinge godt nok rundt garasjens utstikker, og dermed traff takluka i vogna utstikkeren fra garasjetaket, og vogna sto bom fast.

Bilen stanset, og vi gikk for å se på skaden, for å sjekke om det var noe som kunne gjøres.

Han fikk løsnet vogna, og trukket av takluka, som var fullstendig ødelagt.

Han gikk inn i vogna for å se, og det så unektelig ganske gisarr ut da han sto på badet med hodet opp gjennom campingvogntaket...

Plast ble tapet fast over luka, og det var heldigvis meldt pent vær hele helgen.

Så vi ble 1 time forsinket, men hadde ingen avtaler senere på dagen, så tiden kunne vi disponere som vi ønsket.

Det ble ikke så ofte tid til å stoppe for å ta bilder, så de aller fleste bildene fra selve turen, er tatt i fart.

Men første dostopp tok vi ved Krøderen.

Vi kjørte opp gjennom Hallingdal og over Golsfjellet, hvor isen fremdeles lå på vannet øverst oppe.

Vi kjørte videre gjennom Hemsedal og til Lærdal, og derfra til Voss.

På vegen mellom Lærdal og voss ligger Gudvangen.


Vennet som rant i elva her var krystallklart, og med de hvite steinene i elva og på bredden, ble det bare så vakkert.

Vi kom omsider fram til Bergen og utstillingshallen, etter nesten 10 timers kjøring.

Der fikk vi parkere vogna rett utfor hallen, og fikk låne strøm fra hallen, gjennom helga.

Lørdag opprant, og det var tid for dagens dyst. Siden det var så få katter påmeldt, hadde vi bare en dommer pr dag, noe vi selv hadde vært med på å bestemme, flere år tidligere.(Hvis det var påmeldt mindre enn 10 katter i en kategori, kunne vi kun sette 1 dommer på denne kategorien).

Vi fikk en ny engelsk dommer, som var hyggelig, men streng. Og Sienna fikk god bedømmelse og sitt 2 cert. Det var 3 fertile hunnkatter som konkurrerte om nominasjonen og BiS'en. Og denne orientaleren vant, hun heter S* Quetta's venzia, OSHn.

Til nominasjonskonkuransen deltok også IC(N) Philipp' s GimmeFun, SIA n21

- Og Sienna

Både Fiona og Sienna fikk sine cert, og selv om Sienna ikke er vant, vil jeg tro at av de 3 er hun hittil den beste avlskatten (ungene bare "renner ut" ved fødsel).

Børre (hailstorms Deyjay, Sia a), fikksine cert og nomiasjoner uten konkurranse, begge dager:

Halvbroren til Børre, Hailstorms Belukha Torres, SIA a, var også med.

På På lørdag fikk Torres sine cert, og på søndag hadde han ingen konkurranse i kastratklassen, og ble BIS-K.

Mens på lørdag konkurrerte han og denne katten vant:

Han heter (N) Philipps KC Clash, og er en SIA a 21.

Se på DE lange beina.

Med innebygget blitz på kameraet, ble ikke bildene otimale, men nården ekstene blitzen ikke virker, må man bruke det man har.

Så jeg fikk et bilde av Sienna, først og fremst tatt for å vise fram burpynten.

Søndagen hadde vi fått tillatelse til å reise fra utstillingen etter bedømmelsen, om katten vår ikke kom i panel, noe hun selvsagt ikke gjorde. Men rett før vi skulle reise, fikk jeg vite at noen "chat-bekjente" fra Katteprat var kommet, og jeg skyndte meg inn i hallen for å finne ut av hvem de var. Der traff jeg Nynaeve med type, Betine og Ollie-cat, mens jeg tidligere på dagen var blitt oppsøkt av Tigeruz fra samme nettsted. Det var kjempehyggelig å møte dem alle sammen, men vi fikk så liten tid til å prate.

Jeg husket fra da jeg bodde i Bergen at på vårparten at mandeltrærne var så nydelige når de på forsommeren sto i all sin prakt, og selv om vi nå var i juni, blomstret de så fint.

Vi lot GPS'en bestemme vegen hjem, og ble vist samme rute vi hadde kjørt et par dager tidligere.

Første stopp var utafor Vossevangen, før fjellovergangene. Her fikk kelley vasse litt i vannet.

Jeg tenkte jeg skulle dokumentere den frodige naturen på vestlandet og fikk med dette bildet, som viser en del ulike grønnfarger.

Så bar det oppover igjen, og litt nedover mot Gudvangen igjen.

Det siste bildet viser hvordan det så ut på Golsfjellet. Siden alle bildene ble tatt i farta, var det ikke så lett å plukke ut de som garantert er klare, men jeg har prøvd så godt jeg kan.

Sienna ble champion på søndagen, og det var grunnen til at vi dro, så vi kunne få noen cert på henne.

Vi var hjemme på kvelden, og fikk buksert vogna på plassen sin rundt midnatt på søndag.

  • Comments(0)//wivian.wikrita.com/#post8

Mitt livs stolthet

utstillingerPosted by Wivian K Tallachsen Sat, May 29, 2010 00:28:37

Det var en ganske kjølig natt i september 1999, da 5 små kattunger kom til verden, hvor bare en gutt og ei jente overlevde. Mammaen mistet deres 3 søsken, og jeg forsto at om jeg skulle avle denne linjen videre, måtte jeg beholde jenta. Hun fikk navnet Double Diamond, ble kalt Didi, som en forkortelse av bokstavene i navnet hennes. Hun bodde sammen med mammen og pappen sin, og en hvitmasket "tante" fra England, som kom til oss rett før hun ble født.
Her er hun 4 mnd (dette var før dig. kameraers tid)

Hun ble aldri stilt ut som kattunge, men fikk derimot vise seg fram som ungdyr, og vant 3 utstillinger på rad, og ble plutselig Årets Ungdyr 2000, kat IV i NRR.

Hennes første voksne utstilling var litt av en utfordring, for både hun og foreldrene, samt den hvite tanten og matmor hadde flyttet til Bergen det året, så vi måtte dra fra Bergen til Oslo for å stille ut på Scandinavian Winnershow som var hennes første voksne utstilling, 11 mnd gammel. Og hun vant. Hun imponerte dommerne og tok den gjeveste premien og tittelen, SW'00

DD fikk løpetid som alle andre katter, og ble hurtig satt på p-piller, noe hun gikk på i 1 1/2 år, før vi prøvde å få kull på henne. Vi hadde snakket med mange kat II-folk, som mente at kattene deres ikke var modne for kattunger før 2-årsalderen, og vi tenkte at det burde vi også klare. Men kat IV-katter er ikke skapt til å vente så lenge, og etter den lange perioden med pillen, sluttet DD nesten helt å løpe. Da hun omsider begynte, hentet vi inn en hannkatt fra Sverige som vi fikk låne noen dager, men hun løp ikke skikkelig, og ble derfor ikke parret. Derimot fikk vår hvite siam fra UK løpetid, og ble parret, så lånet var ikke forgjeves. Noen måneder senere kjøpte vi en hannkatt som var ment til bruk på henne, men løpetidene var sjeldne.
Så vi stilte henne ut, og på en 3-certsutstilling i gøteborg i 2001, fikk hun denne premiesamlingen

Men DD ble stilt ut videre, og gikk raskt opp til EC. Etter en utstillingstur Haugesund i februar 2002, satt vi en gjeng med kattefolk på siste ferje hjem, og snakket om Worldwinnershow som skulle avholdes i Helsinki i november, jeg begynte allerede i februar, etter å ha bestemt meg på ferjeturen at "dit drar vi", med å forberede turen.

Alle forberedelser ble unnagjort, og vi dro til helsinki nesten et år senere. Det fantes ikke mange nordmenn på utstillingen, men den første dagen ble DD nominert, og vi hadde en heller søvnløs natt på hotellet.

Dagen etter gikk seint, for alle panelene skulle taes unna før kat IV-panelet omsider startet. Vi begynte faktisk å få dårlig tid, for å rekke flyet hjem. Det var en nervepirrende tid da DD var oppe på podiet hos dommerne, men gleden var ikke mindre da hun vant som beste hunnkatt!smiley

Vi hadde søkt om å få gå såpass tidlig at vi ville rekke flyet, og da vi dro, 4 stk fra Bergen, var vi stresset på veg til flyplassen. Men det hadde vi ikke trengt å være, for flyet var kansellert, og vi måtte overnatte til dagen etter.

Kanskje jeg senere skal legge ut artikkelen jeg skrev etter utstillingen, her er bare kortversjonen.

Dommeren var Louis Coste, som virket streng nok i uttrykket:

Her er Jill Back og jeg, med hver vår verdensvinner.

Her er bilder av Pokalen og DD, Norges nye verdensvinner.

Vi hadde vært med å skrevet Norsk Kattehistorie med å få Norges første verdensvinner. Året etter stilte vi ikke så mye, men i 2004 prøvde vi oss nok en gang på Scandinavian Winnershow i Oslo, og jammen vant hun ikke ennå en gang. Nå begynte titlene å bli lange og vanskelige....og premiesamlingene økte nesten fra helg til helg.

I 2005 fikk hun sin siste løpetid, hun ble parret med hannkatten vi hadde kjøpt 4 år tidligere til henne, og vi fikk vite ved hjelp av ultralyd at hun var drektig etter 3 uker. dessverre var fosterne borte etter 4 uker, og hun fikk aldri mer løpetid, så vi kastrerte henne i 2006 for å begynne på ny utstillingskarriere som kastrat.
Men før hun ble kastrat, fikk hun tittelen DSM, som betyr Distinguished Show Merit

Eva Aase tok bildet for meg etter at hun hadde fått sin siste tittel.

I slutten av mars 2008 begynte hun å tape seg i vekt, og hun var svært tørst og så pjusket ut i pelsen. 27.3.08 oppdaget jeg at hun hadde en klump på størrelse med en bordtennisball nederst i jurrekka, og dagen etter ringte jeg vet'en for å få det undersøkt. Vi fikk komme med det samme. En nøyaktig undersøkelse ble gjennomført, og både blodprøver og røntgen tatt av henne. Det viste seg at hun hadde denne svulsten som hadde spredd seg til lungene, og vet'en anbefalte at hun fikk slippe å lide, for smerter var det tydelig at hun hadde.
Min høyt elskede DD fikk sovne inn i mine armer på Fr.stad Dyrehospital 28.3.08.
Nå er ikke WW'02, SW'04, SW'00, IP/EC (N)Wikrita's Double Diamond DSM mer enn minner....Gode minner.
Takk, lille venn, for alt du ga oss

  • Comments(0)//wivian.wikrita.com/#post4